160909 – Man tager hva man haver

Når kameraet er bortevekk, så får mobilbilder gjøre susen. For jeg måtte selvfølgelig dokumentere dagens store hendelse!

Som tidligere forutsett var jeg altfor utålmodig til å vente til noen kunne hjelpe meg, så jeg tok på meg tøffehatten og sela på Saramor. I dag var det nemlig på tide å lufte roadcarten igjen synes jeg! Og jenta mi var særdeles enig – det er så herlig, hun humrer hver gang jeg finner frem hodelaget nå. Noen er mer treningsvillige enn andre, og Sara er rett og slett litt treningsnarkoman tror jeg 🙂

Uansett – jeg jumpet opp i vogna med Sara spent for og Bregogutten i leietau ved siden av. Var litt småbekymret for at jeg kanskje skulle ha et par hender for få, men det var virkelig ingenting å bekymre seg for; i løpet av de første 20 meterne fikk vi stadfestet at Brego skal gå ved siden av eller bak meg, ikke foran sammen med Sara, og at det skal foregå i skritt eller trav, ikke hopp og byks. Itteno problem!

Flinkeste lille gutten min fikk bli med på en runde i skritt rundt jordet, og det gikk veldig veldig bra – jeg er særdeles imponert mtp at det var første gangen han i det hele tatt så en vogn i bruk. Han syntes de store hvite ballene på jordet var myyye skumlere enn vogna og alle de rare lydene den lager..!

Og Saramus? Hun er rett og slett en fantastisk, helt alldeles ypperlig kjørehest! Jeg kan slippe tømmene om jeg trenger det (f.eks. når en liten Brego må teste om det virkelig er helt sikkert at han ikke får lov til å gå foran sammen med mammaen sin), og samtidig er hun utrolig lydhør for det minste signal fra meg. Deilig! Skulle ønske hun var like lydhør under ridning.. 😛

Etter en runde i skritt rundt jordet slapp jeg Brego løs og gikk inn for litt trav med Sara i stedet. Brego parkerte seg selv ved siden av flokken på beitet, og Sara jobbet som en helt i et fint, regulerbart trav. Tok noen strekker hvor hun fikk strekke ut helt, og så lekte vi oss en hel masse med sikksakk mellom og volter rundt rundballene på jordet; hadde jeg vært konkurransemenneske skulle jeg definitivt ha startet maratonkjøring med henne..! Kjøring er rett og slett så supergøy! 😀