Publisert av: bentesen | desember 17, 2009

Årskavalkade 2009

I januar er verden deilig, myk og hvit, og vi nyter den deilige vinteren til det fulle. Sara er 6 mnd på vei med føllebølle, men fremdeles i uforskammet god form. Og ikke minst – pen!

Vi trener like mye som vanlig (om ikke mer, pga det fine underlaget overalt), og innimellom får vi også foreviget det 🙂 Baltus er selvfølgelig med på tur, aldri mer enn 20 meter unna.

Februar kommer snikende på, men det utgjør ikke store forandringen for oss. Brun er særdeles fornøyd med at mutter’n er så glad i vinteren, for det betyr enda mer tid utendørs!

Saramor får løpe løs på banen flere ganger i uka, og ser – i mine øyne – uforskammet godt ut 🙂

Hun setter tydelig pris på å få strekke på beina uten ryttervekt, så vi begynner å snuse på alternative treningsformer. Jeg låner Campari og tar med Sara som håndhest – itteno problem, funker dønn! Stallvenninne Linn tar med unghesten sin på slep på den andre hesten sin, og med to gale hunder i tillegg er det litt av et team som rir på tur.

Med mars begynner snøen såvidt å smelte, og det begynner å bli gåbart i skogen også for tofotinger. Jeg rir fremdeles tuppa mi, men prøver å begrense det til 3 dager i uka – de andre dagene er det enten longering, leietur, lange tøyler eller kjøring som gjelder. Hvorfor ikke gå lange tøyler på tur i skogen?

Tjukkebolla har blitt for brei til roadcarten vår, men vi får heldigvis låne en annen en som er mer passende for brede hester…

Brunegutt leker kamuflasjehund, men det erfarne øye klarer allikevel å skimte ham i terrenget 🙂

Sara har termin i slutten av april, og vi begynner sakte men sikkert å forberede oss på dette. SuperSara setter inn alle krefter på å få i seg nok mat – matmatmat i alle former!

Hun deler dog med Baltus dersom han er i nærheten – han er nemlig hekta på hestekraftfor…

Allikevel fortsetter vi med trening, om enn i noe mer moderate former. Salen ble sist benyttet i februar, så det er barbak som gjelder – da er det også greit om rytteren hopper av og tusler litt på egenhånd innimellom.

Sammen med den andre drektige hoppa på stallen, Baby, blir Sara flyttet opp på egen «barselavdeling» i skogkanten av stallens sommerbeite. Der får de stå i fred fra de andre hestene, men kan fremdeles stå på utegang og har mulighet til å gå i le både i skogen og i skuret vi bygger til dem der oppe.

Vi er helt utrolig heldige med været i april; tre uker i strekk uten så mye som en eneste regndråpe! Påska tilbringer Baltus og jeg på stranda, og han storkoser seg med det o’fantastiske vannet!

Mai kommer snikende på, og selv om termindato allerede har passert er vi fremdeles bare 3 i familien… Vi venter og venter – denne dama må da være sprekkeferdig snart?

Og ja, endelig skjer det! Den 5.mai kommer historiens vakreste Brego Baklengs til verden, og alle hjerter gleder seg. Jeg må helt ærlig innrømme at dette er større enn jeg noensinne trodde det skulle bli – sentimentale Bente smelter fullstendig…

Brego viser tidlig at han er skapt for å være skogsmulle slik som sin mor.

Hele mai blir stående i Bregos tegn; det er helt utrolig hvor fascinert man kan bli av slike små skapninger. Han er jo så vakker!

Og så tøff!

Og ikke minst – så utrolig, utrolig søøøt !

Føll er dog ingen hindring – vi er tilbake på treningskjøret rimelig kjapt etter fødselen. Turene blir kanskje ikke like lange som før, men det viktigste er at man får brukt kroppen litt 🙂

Liten føllebølle oppfinner sin egen lille treningsform når vi er ute på leietur, og får seg noen skikkelige raptuser både i skogen og på jordene. Han blir riktig så flink til å plassere beina etterhvert 🙂

Og Baltus? Jo, han er selvfølgelig med i stallen han også, men det skal ærlig innrømmes at han kanskje ikke får like mye oppmerksomhet som vanlig. Dette synes ham om det…

Når juni endelig kommer får herr Brun dog endelig litt renere vann å bade i igjen.. 😛

Brego begynner å bli stor nok til at vi kan utvide treningsrundene i skogen. Han oppfører seg selvfølgelig eksemplarisk, og følger etter Saramor stort sett hele tiden. Sånn når han ikke blir for opptatt med å spise mener jeg – men da kommer han alltid etter i en forrykende fart!

Jeg finner også ut at det er på tide å sjekke om det funker å ha ham som håndhest, og legger på sal på Sara for første gang etter fødselen, andre gang i 2009. Det funker dønn!

Den andre hoppa på barselavdelingen mister dessverre føllet sitt i tiende måned, og dermed må jeg omorganisere mine planer for sommeren… Først av alt blir Sara, Brego og Baby sluppet sammen med resten av flokken igjen. Det blir litt løping til å begynne med, men det roer seg forholdsvis fort.

Jeg vil gjerne at Brego skal vokse opp i flokk sammen med jevnaldrende, og starter derfor søket etter beiteplass til mine to. Den 20.juni flyttes de to vakre til Jeløya i Moss for å gå der resten av sommeren. Hengerturen går finfint, og vel fremme blir det mange nye inntrykk på en gang for liten Brego. Blant annet er det VANN på 3 sider av beitet!

Og ikke minst; en hel gjeng med hester!

Vi har kommet til måned juli, og hestene storkoser seg på beite. Det er en helt utrolig varme i perioden, og gresset nærmest tørker ut i mangel på vann – heldigvis er det to beiter å bytte på. Men magert beite eller ei, Brego vokser seg stor uansett.

Saramor lider heller ingen nød, selv om den lyse mulen hennes sliter litt med sola. Sunblock ftw!

Livet på Jeløya er et lite hesteparadis, i alle fall for en liten knert. Her er det kompiser å leke med, et utømmelig matfat, vakre blondiner å flørte med…

…ja, det er så man blir alldeles sliten!

Da er det kjekt med en ekstramams å bruke som hodepute 🙂

Hunden nyter den ekstra oppmerksomheten han får de dagene jeg ikke er hos hestene, og vi utforsker masse nytt turterreng.

I slutten av juli og begynnelsen av august er jeg på ferie, mens hestene lever det glade liv som bortglemte beitedyr. Når jeg kommer tilbake har Brego skiftet farge, men heldigvis ikke glemt hvem jeg er!

Den vakre matriarken er også glad for å se mennesket -sitt- igjen; ja, for jeg er Sara sin, ingen tvil om det. 2009 har bare bekreftet dette for meg 🙂

I slutten av august flyttes hestene tilbake til Løkka, og noe av det første vi gjør er å delta på Alexandra-kurs. Mens Sara og jeg konsentrerer oss hardt om å gå lange tøyler…

…synes Brego det er mildt sagt dyremishandling å bli holdt i bånd hele 30 meter unna mammaen og mennesket sitt. Løsningen er klar – run for your life!


(c) Cecilie A.

Med september kommer også et mer strukturert opptreningsregime for Saramor. Lillegutt er fremdeles med på det muttern gjør, og elsker det når han får børne på jordet.

Jeg synes Sara ser uforskammet bra ut til å være en 20 år gammel utrent nybakt mor 🙂

Karrieren som håndhest er heller ikke helt bortglemt, og det går bedre og bedre for hver tur. Litt kjedelig å gå bak/ved siden på vei, men i skogen er alt i orden.

I mangel på lekekompiser (de står i flokk med 9 hester, men ingen andre føll enn ham) finner Brego ut at stallbikkja er et passende substitutt.

Og Baltus? Han er mest opptatt av å drepe sine egne leker…

Sånn i tillegg til å være skogsmullehund da selvfølgelig!

Oktober glir forbi med særs lite hestetid; jeg er på treukers loffeferie i Tyskland, Polen, Trøndelag ( 😛 ) og Frankrike. Men vi rekker da å opprettholde gamle kunnskaper!

Samt starte på noen nye; Brego og jeg går nå leietur i skogen minst to ganger i uka, og det går riktig så bra. Han er en typisk offroad-ponni 🙂

November blir en dum måned på mange måter. Det begynner fint, og Sara, Baltus og jeg er på mange utforskingsturer i nærområdet.

Så blir Brego halt. Mest sannsynlig har han sklidd og forstrukket noe ute i luftegården, for det skjedde i løpet av kort tid. Uansett, jeg er ikke erfaren med skadde hester, og dette fortviler meg ganske mye. Heldigvis er han i godt humør, og ved hjelp av støttebandasjer og tid blir han helt fin igjen.

Så, den siste november i år, er jeg på ridetur med Sara. Saramor snubla, og vel, for å gjøre en lang historie kort; jeg er fremdeles sykemeldt, og forblir sykemeldt ut året. Årets siste måned blir altså ikke tilbragt sammen med hestene mine, og det er en veldig vond følelse, selv om jeg veit at de har det bra. Men jeg får vel tenke som det står i signaturen min: enten så går det bra, eller så går det over 🙂

Alt i alt har 2009 vært et veldig fint år på hestefronten, sånn sett bort i fra årets siste to måneder. Man kan jo håpe at det går oppover igjen etter nyttår?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere liker dette: