Publisert av: bentesen | november 5, 2009

051109 – Tur uten mål og mening

Det vil si, jeg HADDE en plan; vi skulle tusle skogen ned til der hvor skog møter jorde, og så ta intervalltrening på jordet før vi tuslet skogen tilbake igjen. Jeg sala på med dressursal (som endelig passer igjen!), og så la vi avgårde – Sara, Baltus og jeg.

I løpet av i går kveld og i natt har det forresten kommet snø her nede, men nede i byen har den smeltet bort igjen allerede. I skogen lå det derimot hvite flekker her og der fremdeles, og gliset mitt ble selvfølgelig tilsvarende stort da jeg oppdaget det. Herlig! 😀

Og i det vi tuslet nedover den vanlige «Danmarksstien» min, så gjenoppdaget jeg brått en sti som vi ikke har gått på lengelenge! Slikt kan man ikke la gå upåaktet hen! Så da ble det en liten avstikker ned «den røde stien» – ja, jeg har navn på alle stiene mine, selv om ingen andre forstår logikken i dem 😛

Den røde stien er en smule hoklete i starten, og siden Sara har blitt klønefot siden hun ble barfot (forstå det den som kan) valgte jeg å leie det første lille stykket. Og jenta tusla villig etter hun:

Hacken er litt langt ned, jeg vet det – må fange en hullmaskin så jeg får tatt ekstra hull på sidestykkene på det nye hodelaget.

Hun er så innmari behagelig å ha med å gjøre som leiehest i skogen; går aldri for nær, men nøler heller ikke slik at man blir nødt til å vente på henne 🙂 Og så tar hun pustepause akkurat når mutter’n trenger det!

Og siden vi først var i skogen, så kunne vi jo like godt kjøre intervalltreningen der inne? Som tenkt så gjort, og vi ble begge gode og varme i skinnet der vi trava og galopperte innover de dype østfoldske skoger. Red «Bakenforstien» helt til vi kom ut på Vik-jordet, og ble enige om å ta en halvrunde rundt der også. Red inn en innsnutt på jordet som vi vanligvis pleier å kutte rett over, og jaggu! – der fant vi enda en ny sti 😀 Ok, det var bare en liten snutt, men den sørget for en etterlengtet sammenkobling mellom noen stier som jeg er veldig glad i å ri på, men som jeg ikke pleier å ri når jeg har med Baltus fordi vi vanligvis må ri langs vei for å komme oss dit. Men nå slipper vi altså det – jeg er fans!

Så da ble det en riktig så fin runde på oss i dag 🙂 Var ute i en drøy time, og alle tre var i godt humør da vi kom tilbake til stallen. Finfin torsdag!

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere liker dette: