180908 – Ridetime

Innlegg fra EO-forumet – jeg orker nemlig ikke å skrive to rapporter 🙂

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle legge ut denne i offentlig fora, men har kommet fram til at jeg like godt kan gjøre det først som sist. Kanskje er det noen som sliter med det samme som oss?

Som noen kanskje har fått med seg rir jeg ikke Sara på banen. Grunnene til dette er flere – rytters manglende kunnskap og interesse, men også noen gamle issues som dukker opp til overflaten med en gang vi beveger oss inn på banen. Min überspreke, semistressa traver… Vel, hun nekter nemlig å flytte på seg inne på banen. Fysisk er hun sjekka opp og i mente, og der er det ingenting galt. På tur eller med vogn går hun også godt fram, å kjøre på banen er intet problem – men om jeg setter meg opp og ber om trav, så får jeg ‘parkering’ som gjensvar i andre enden. Dette er et problem som har dukket opp etter at Sara sto ute på fór i to år; mine mistanker er at hun nok dessverre har blitt presset for hardt på banen, og nå reagerer med angst med en gang man ber om noe (fra ryggen) der inne.

Uansett; å ri på dressurtime med en hest som ikke går fram kan jo være en passende utfordring? Etter å ha ridd Campari på et par-tre timer for Alexandra tidligere, hadde jeg nå lyst til å prøve å se om Alexandra kunne hjelpe oss med vårt problem. Siden Sara er drektig har jeg begynt å snuse på litt andre treningsmetoder enn tidligere (altså ikke bare skogstusling), mye for å få smidiggjort henne og styrket henne nok til å holde henne i god form gjennom drektighet og ikke minst fødsel. Kan jo ikke miste jenta mi, så da må vi heller legge forholdene enda bedre til rette for at alt skal gå bra!

Sjelden har jeg vel vært nervøs for noe som helst som har med Sara å gjøre, men i går må jeg innrømme at sommerfuglsvermen i magen min var noget stor og viltflygende. Heldigvis vet Sara å holde meg nede på jorda når det trengs!

Vel, det hele begynte fint. Sara skrittet pent rundt på banen, vi tusla litt fritt og hun var veldig fin og var på mine signaler.

Så ba instruktøren om å få litt trav – og der starta det. Jenta mi parkerte.

Jeg har etterhvert funnet ut hva jeg kan gjøre for å få henne videre; konstant sjenkelpress, slakke tøyler, samt å lede henne fra side til side for å få henne ut av balanse og ‘tvinge’ henne til å flytte på et eller annet bein. Samt selvfølgelig massemasse ros med en gang hun tenker framover, uavhengig av om hun går på bakgrunn av mine signaler eller ikke. Dette funker, men det tar himla lang tid!

For 7-8 år siden hadde vi en periode hvor Sara ikke ville gå vekk fra stallen og ut på tur. (Herregud, hesten min høres ut som en drittunge med alle disse nykkene, men det er hun ikke altså! Hun er verdens beste!) Da fikk jeg tips fra stalleier om å rygge henne til hun selv valgte å gå framover; rygging er nemlig veldig tungt for hesten, og de fleste hester vil da velge å gå fram etter 4-5 steg. Men ikke Sara… Jeg overdriver ikke når jeg sier at hun kan rygge like fort som andre hester traver. Og heller ikke når jeg sier at vi en gang rygget to kilometer i strekk..! Så som dere kanskje skjønner – jeg droppa dette som ‘løsning’ på henne rimelig fort.

I går satte Alexandra seg derimot opp på Sara, og (heldigvis?) fikk hun de samme problemene som meg, altså bom stopp. Til min store lettelse brukte hun mye de samme metodene som meg, bortsett fra en liten ting (samt selvfølgelig en hel gjeng med bedre timing osv) – da Sara stoppa, så rygga hu henne et par-tre skritt før hun ba om framdrift. Og det funka! Så dette skal vi virkelig jobbe videre med nå framover.

Da jeg igjen satte meg opp selv gikk derimot alt så meget bedre. Ingen stopp, mye energi (aka ‘den vanlige Sara’), og fin følsomhet å jobbe med. Fikk travet noen runder, samt jobba på storvolta med å bøye henne, senke takten og mye overganger skritt-holdt-skritt-trav-skritt-holdt. Jenta mi var superflink, jeg er så fornøyd med henne!

Grunnen til at jeg rir med hack er forøvrig at Sara fremdeles har ulvetenner, og dermed har fått forbud mot å bruke bitt. Man kunne sikkert ha operert ut dem, men siden vi uansett har ridd bittløst de siste 8 årene har det liksom ingen hensikt i mine øyne. Hack funker dønn!

Må bare ta med et sits-bilde også, her synes jeg selv nemlig jeg sitter ganske så pent (om enn litt langt bak i salen)!

Uansett issues og hormonella-tendenser; Sara ER verdens besteste Sara 😀

Reklame