Det er ikke uten grunn at jeg kaller ham blåøyd! Nesten så jeg synes blåfargen sprer seg på det venstre øyet hans også – men det kan selvfølgelig bare være lyset.

En kortfilm av det ekstremt korte slaget, men allikevel – han ser mye bedre ut i beinet nå, eller hva?

Etter turen med Sara tok jeg opp Bregoen for å fikse på bandasje osv, og steike! så mye energi han har oppspart. Ble enig med meg selv om at det var bedre å slippe ham på banen og la ham frese av seg litt der fremfor å la ham frese av seg i luftegården og skli i gjørma igjen, så som sagt så gjort; tok med mamsen også, så fikk hun koserulle seg i sanden. Det var hun selvfølgelig veldig interessert i, og resultatet blir seende som så ut..:

Og Brego? Joda, han var absolutt interessert i å frese omkring! Ikke så det ut som om han lot beinet hindre ham noe heller…

Men heldigvis for min samvittighet tok han bare en fem-seks runder rundt banen før han roet seg ned og endelig hadde tid til å ta en titt på omverdenen også.

Og da, ikke minst – tid til å kooose

Etter banelekinga tok jeg med begge to ned til stallen for å kle på gamlemor før jeg slapp dem ut igjen. I stallen var det fullt kjør med masse folk og hester, da et par av traverne skulle av gårde for å lufte labbene på travbanen. Ergo sto det også en hestehenger klar for lasting der, og jeg fant ut at lastetrening sikkert kunne være en fin avslutning på dagen. Så da var det bare å parkere Sara i bommen mens Brego og jeg tusla en tur inn på hengeren, sto og koste der inne et par minutter, og rygget pent av igjen. Han nølte ikke engang med det første skrittet opp på lemmen! Flinkeste godgutten min!

Brego er nesten helt fin i beinet ( ), så da tok jeg sjansen på å lufte Sara en liten tur. Jenta mi, Baltus og jeg var ute på skogstur en liten times tid, og sjelden har det vært så digg som i dag; sola dukka opp for første gang på det jeg kan huske, hesten var lydhør og fin, og voffsen flink som vanlig. Flotte saker!

Det er fremdeles veldig vått i skogen – kanskje ikke så rart med tanke på nedbørsmengdene vi har hatt i det siste – så vi holdt oss for det meste i skritt. Fikk lagt inn ei skikkelig travstrekke dog, så jeg fikk testa balansen (red selvfølgelig barbak) og Sara fikk testa kondisen.

Først – hurra for bror, som blir riktig så gammel i dag!

Dernest – hurra for Brego, som er nesten helt fin i beinet sitt igjen! Jeg rakk bare en superrask tur innom stallen etter jobb for å sjekke halte-tilstand og fore kraftfor, og ble virkelig gledelig overrasket da jeg så hvor fin han var i ganglaget i dag. Detta går vägen!

Ikke verre *puste lettet ut*, men heller ikke bedre *sukk*. Det begynner å bli kjedelig å  ha ikke-trenbar Sara også – jeg er visst ikke skapt for å ha pyntehester jeg gitt.

Bytta bandasje på Knerten og dekken på Sara (møkkavær), og så ble det kos og kraftforforing før de ble sluppet ut igjen. Ikke utpreget spennende med andre ord.

Joda, i dag var han bedre! *hurra* Faktisk så mye bedre at veterinæren og jeg ble enige om å se det an enda et par dager før førstnevnte evnt kommer for kontroll.

Fremdeles ikke bra, men han legger i alle fall frivillig vekt på beinet, og har ingen problemer med å gire seg opp når stallens andre hingstebass leies forbi oss…

Nah, ikke noe å skryte over gitt. Fremdeles halt, men fremdeles i godt humør – hesten altså. Jeg begynner å bli alvorlig hønemor… Byttet bandasje i dag også, og la på en annen type som kun støtter og ikke varmer; om det er senen som er skadet er det gjernest ikke bra med for mye varme. Lot ham dog stå inne (sammen med Sara) i en times tid uten bandasje, og da var det ingen varmeforskjell på de to frembeina etterpå – altså ikke varm kode eller noe. Når han går ser det også ut til at han tråkker ned mest på tåa, hvilket får meg til å fundere på om det er kneet som er gåent.

Blir veterinærbesøk i morgen tenker jeg.

Brego er fremdeles halt, men jeg synes han var bedre i dag enn i går – så da fortsetter vi med bandasjering og minst-mulig-bevegelse-regime enda et par dager. Har snakket med veterinær pr tlf og fått klarsignal om at det hørtes fornuftig ut; veterinær ville helst at jeg skulle sette ham på boks for at han skulle stå mest mulig i ro, men tatt i betraktning at han aldri har tilbragt en natt på boks (og har en mor som heller ikke trives innendørs) anser jeg det som mer sannsynlig at han tar det rolig når han får stå på utegangen.

Gårsdagens bandasje satt forøvrig (mot all forventning) fremdeles riktig så pent på da jeg kom i dag. Så gjenstår det å se om den jeg la på i dag sitter på i morgen – dette er andre gang i mitt liv at jeg bandasjerer et hestebein…

Brego ble forøvrig målt til 126 cm på manke i dag. Glemte å måle bak, men det er nok ikke stort mer enn et par cm forskjell; han er veldig fin og jevn i kroppen for tiden.

Sara har påtvungen fri nå mens Brego er halt, siden jeg er redd for at han skal stresse seg opp dersom hun blir borte ‘for lenge’.

Stakkars lille gutten min… Halter fremdeles, og nå har han også blitt varm på forsiden av kodeleddet på det aktuelle beinet. Men selv om han har vondt er han virkelig fin å håndtere, lot meg spyle bein ute på tunet i dag uten videre problemer – første gang vi har gjort det utenfor vaskespiltet.

Hell i uhell; en av de andre oppstallørene studerer veterinærstudiet i Danmark (halvt år igjen), og tilfeldigvis var Lise innom stallen i dag. Hun var enig med meg i at han nok sannsynligvis har forstrukket en sene i koden, og hjalp meg å få lagt på bandasje på det. Så avventer vi situasjonen enda litt til; så lenge det ikke er hevelse eller andre konkrete tegn så er det uansett lite en veterinær får gjort med saken.