Selv om flokken sto et stykke borte da jeg kom til beitet i dag, tok det ikke lang tid før disse trynene var trykket godt oppi kameralinsa:

Og godt var det, for i dag måtte det stelles og flikkes litt med mine to kjære. Sara fikk seg fin neglelakk (Tuff Stuff) og selvfølgelig Cournecresine, samt en dose solkrem på en overraskende lite brent mule. Og både S & B fikk seg en dusj med fluespray og ny omgang Switch – for i helsike hvor mye klegg og faenskap det var der ute nå! Men det funka heldigvis med en gang, og særlig Sara virka veldig takknemlig for å bli litt mindre klegg-plaget

Brego derimot – vel, Brego var hellig overbevist om at jeg hadde tatt med grime og leietau på beitet ene og alene for hans fornøyelse, og gleden hans var tydelig da han oppdaget at han hadde fått tilbake yndlingsleketøyene sine..!

Bregoen har forresten fått seg en ekstramamma; den lysluggede hoppa var aldri mer enn 2-3 meter unna ham, og Sara så ut til å ta det hele med knusende ro. Greit med barnevakt vel!

Tok oss en tur omkring på beitet i dag også. Og når S&B følger etter, får de sjelden gå i fred. Så da ble det langlangrekke på tur rundt området

Selvsagt med en god del innlagte kose-, klø- og spisepauser! Brego har funnet ut hva disse rare betongblokkene skal brukes til.

Mens Sara er mer opptatt av det grønne element…

Høvene hennes ser forresten veldig bra ut – hun ømmer seg ikke verken på gress eller sand/grus, og har heller ikke slitt ned eller brutt av biter. Traver villig om jeg løper foran, og ser generelt fornøyd ut

Minsten klør *veldig* i tennene for tiden, og det er jo ikke rart, for her er det nye tannebisser på gang igjen Nå har’n 4 oppe og 4 nede!

Og de kan jo f.eks. brukes på å bølle med ekstrahestemammaen?

Vi endte opp nede ved sjøen, hvor det er færre insekter og mer vind – var godt over 30 grader i solsteika i dag, så da er man takknemlig for hvert vindpust som finnes.

*idyll*

Og ett vrinsk fra Brego var alt som skulle til før resten av flokken joinet dem nede ved vannet.

Har forresten kommet enda et føll der nå, varmblodstraver

Og med et par-tre sukkerbiter, mye kos og kløing sa vi hadet for denne gang – mine kjære fulgte meg selvfølgelig opp til porten, men var allerede på vei ned til resten av gjengen da jeg snudde meg etter dem en siste gang. Og hønemorhjertet gleder seg over at alt går så fint!