Denne gang helt på egenhånd, og jaggu klarte jeg det også selv Har fremdeles litt problemer med å bruke høyrearma pga bruddet i brystbeinet (tror ikke det har grodd helt som det skal), men det gikk finfint å både sele på og hekte på vogna selv. Når vi først er på tur trenger jeg ikke tenke på å bruke armene i det hele tatt, for Saramor er så fin og vár å kjøre atte

Var ute i nesten en time i dag, og selv om jenta mi fikk trent seg god og svett kan man trygt si at det ikke var fullt like varmt baki vogna… *brr* Men hey, turen var fin og da tåler man vel litt frost også!

Tok 1xskritterunde på jordet, 1xoppvarmingstrav, 1 runde ned veien i friskt trav, 1xroligtrav på jordet og til slutt 1xnedskritting. Akkurat passe mengde; Sara ble god og svett, men var i godt humør og gikk på med toppa ører hele veien

Siden jeg endelig fikk investert i ny ridehjelm i går…

…fikk jeg æren av å nyte denne utsikten i dag!

Dog ikke så veldig lenge, for etter å ha vært ute i ca ti min fikk jeg tlf fra stalleier med beskjed om at hestene på utegangen hadde gått igjennom gjerdet, og om jeg værsåsnill kunne komme tilbake og hjelpe til å få fanget dem inn? Som sagt så gjort, og Saramor travet pent hjemover Satte henne utenfor stallen mens vi fikk tak i de andre, og innen den tid var jeg så sliten i beinet at det var like greit å bare kosemose Sara, gi henne bøttematen og slippe henne ut igjen. Har fått tak i Shy Feeder nå, så da blir det nok fortgang på røytinga også snart

Vogna skal på før sommeren, så da er det vel på tide å komme igang med tømmekjøringa! Jeg fant ingen til å hjelpe meg med leiing, og siden jeg er verdens minst tålmodige menneske fant jeg like godt ut at vi fikk prøve oss på egenhånd. Selvgjort er velgjort?

Så var det på tide med oppfølging av Tone Equi igjen Nyhetene var dessverre ikke så gode; Sara er fremdeles nede på både lunger og hjerte. Lungene er føcka pga smellen hun fikk under ulykken, mens hjertet representerer den psykiske knekken hun fikk i etterkant. Jenta mi har nok ikke hatt det helt bra med seg selv stakkar… Heldigvis var det tegn til bedring på begge to, og hun er veldig responsiv (heter det det?) på behandlingen, altså nålene. Det var tegn til bedring på hjertet, noe Tone mente var fordi jeg er kommet tilbake igjen.

Hun fant ingenting galt i bakparten, men mente at haltinga jeg merka på fredag kunne være en “følgefeil” av at resten av kroppen er litt sliten. Generelt ingen låsninger å finne, og det er jo i det minste positivt

Ny behandling om 3 uker, og frem til da skal jeg passe på å være *tilstede* når jeg er sammen med Sara, og ikke la tankene fly til alle slags andre bekymringer. Og viktigst av alt; ikke bekymre meg om Sara!

Slapp jentene løs på banen etter “rideøkten”. Sara var stort sett ikke interessert i å bevege seg noe kjappere enn som så:

Tilbake der jeg hører hjemme..

Med lånt ridehjelm og kroppen full av nerver klatret jeg opp (vel, ned egentlig) på Sara en liten tur i dag. Ikke lange økta, ca 10 min på ridebanen tenker jeg. Men det var så godt å være tilbake! Og ikke minst – å kjenne at alle nervene forsvant så fort jeg var på ryggen til jenta mi!

Når man haiker med meg er man pent nødt til å bli med innom Bregos på vei til stallen Tante Elin så ikke ut til å ha veldig mye i mot akkurat det!

In a good way, that is

Ble en liten tur på banen med musemor i dag, i grunnen bare så hun kunne få løpt av seg litt futt. Jeg fikk ikke gjort så mye (mongofot og 20 cm snø er en dårlig kombinasjon), men jenta var ekstremt villig til å frese rundt på egenhånd. Så jeg holdt meg ved porten og tok bilder mens hun bompa omkring Og når jeg sier “bomp”, ja, da mener jeg bomp!

Det er bortimot umulig å få tatt bilder av en som helst skal sitte på fanget mitt, men jeg fikk sneket meg unna og brukt zoom innimellom Resultatet blir jo selvfølgelig deretter også, men det er i det minste mulig å se litt av hvordan han vokser til!

Jeg benytta sjansen til å spørre om hjelp til å løfte frem vogna da Linn tilfeldigvis var i stallen samtidig som meg i dag, så da ble det jaggu kjøretur på Saramor og meg Ja, og Baltus selvfølgelig – et stk herr Brun var ekstremt hyperaktiv og overglad for endelig å få være med i stallen og løpe løs igjen!

Sara skjønte fort at noe var i gjære, og var en smule utålmodig å stelle ute i dag. “Skal vi ikke komme oss av sted, mutter’n?!”